I vestleg kristendom finn ein mange snodige og ubibelske teologiske tankar. Eg kan nemne i fleng, men lèt det vere. Likevel står kanskje læra om arvesynda som det fremste av alle kyrkjelege havari. Ideen om at barn blir fødde med ein ”billett til avgrunnen” har slavebunde menneske sidan Augustins tid på 400-talet.
I Skrifta finn ein sjølvsagt ingen belegg for at menneska blir kasta inn i verda med synd (original sin) – tvert imot. Jehova seier sjølv at; ”Aldri meir vil eg forbanna jorda for menneska skuld” (1. Mos. 8:21) og; ”fedrar skal ikkje lata livet for det borna har gjort, og born ikkje for det fedrane har gjort. Kvar skal døy for si eiga synd” (5. Mos. 24:16).
Bibelen er like klar på at ein først blir syndar i det ein startar å gjere synd – blir medvitne om synd. Mosebøkene seier det slik; ”og småborna dykkar … dei borna som enno ikkje kan skilja godt frå vondt, dei skal koma inn i landet” (5. Mos. 1:39), og profeten; ”For før guten skjønar å vraka det vonde og velja det gode, skal det verta audt i landet …” (Jes. 7:16) (Sjå òg Rom. 9:11).
No er det sjølvsagt mange som er glade i arvesyndslæra. Desse brukar i hovudsak romarane 5:12 og 1. Kor. 15:22 i forsvaret sitt. Det førstnemnde verset fell grunna feilomsetjing frå gresk til latin. På engelsk kan ein seie at tabben gjekk frå gresk ”because of” til latinsk ”in whom” – noko som blir fatalt feil (jf. Meyendorf). Det sistnemnde verset talar om død og ikkje synd (sjå nedanfor).
Nokre kjem også dragande med salmevers som skriftsbelegg (slm. 51:5; 58:3, men det held ikkje sidan desse er i hovudsak lyriske vendingar som må tolkast litterært. Til samanlikning er det vel ingen som har tenkt seg tilbake til mors liv sjølv om Jobs bok seier at; ”naken kom eg frå mors liv, naken fer eg attende”.
Ortodoks kristendom held seg til Bibelens lære om at menneska er ansvarleg for eiga synd – også Adam og Eva. Spørsmålet er heller kva som vart overført, og svaret er døden – ikkje synda (Jf. fr. Hughes). Det er ikkje skuld, men ein tilstand – ein sjukdom – som blir ført vidare (ancestral sin). Jehova vart ikkje fylt med sinne og straffelyst etter syndefallet, men utestengde dei frå hagen av medkjensle.
Kvifor skal ein i så fall døype barn dersom dei ikkje blir fødde inn i verda med ein billett til avgrunnen? Vel, biskop Per Oskar Kjølaas svarar slik på dette spørsmålet; ”Dåpen er i Østkirken en ny start der mennesket igjen får de Åndens gaver som ble tatt fra det i syndefallet. Ethvert nyfødt barn er bærer av gudsbildet og hellig. Men det har ikke Helligåndens gaver. Dem får det i dåpen…”.
…debatt og kommentarar kan de ta her: Den nordisk-katolske kyrkje.
